Alle har vel hørt om “Smarthus”? Merk deg ordet, det er nok kommet for å bli. I korte trekk kan det beskrives med at vi ønsker å automatisere mer av de tekniske anleggene i et bygg. Det være seg varme, belysning, ventilasjon, solavskjerming, brann, vannlekkasje, innbrudd, adgangskontroll osv. I første omgang gir det oss økt komfort, inneklima og økt funksjonalitet. Alt etter hvilke løsninger som velges, vil det også øke sikkerhet og velferd vesentlig. Sammen med en enklere hverdag er det kanskje det energiøkonomiske som er interessant for lommeboken til de fleste.
Vi ser at det er økende interesse for smarthus i markedet, og det er forståelig! Det er vel kjent at det i større yrkesbygg har eksistert “smarthus”-systemer i en god stund. Da kaller vi det gjerne for byggautomasjon. Du trenger ikke se langt etter smarte løsninger i din hverdag. Tenk bare på bilen din. Er ikke den proppfull av sensorer, varslingspanel og sikkerhetssystemer? Alt dette for å øke komfort, funksjon, og ikke minst; trygghet. Her blar vi gjerne villig opp for å velge det siste, og beste. Hva da med din bolig? Vi regner med det tilbringes noe mer tid her? Og investeres noe mer økonomisk?
I Norge bruker vi mye strøm til oppvarming av bygg og tappevann. Avhengig av alder på bygget kan dette stå for hele 70% av el-forbruket. Ved å sentralisere og automatisere styringen vil dette kunne gi store besparelser. Poenget ligger i å bruke energien der vi trenger det, når vi trenger det, og i den mengden vi trenger. Naturlig vil være å også tilpasse dette etter strømprisene iløpet av et døgn. Det er kjent at morgen- og ettermiddagstimene er de desidert dyreste. Reduserer eller flytter vi forbruket her støtter vi også energinorges intensjon om å ikke stadig bygge ut nettet for denne omfattende “rushtrafikken”. En optimalisert bruk av de tekniske anleggene i bygget gir direkte gevinst ut, både for miljøet og lommeboka.
Ser vi på utviklingen av strømprisene her til lands, viser det tydelig at pila peker bra oppover. Dette, sammen med de nye varslede effekttariffene, (pga nevnte “rushtrafikken”) gjør det definitift mer interessant å gjøre bygget smartere. Det er bare et tidsspørsmål før dette vil lønne seg. Vi i norden har gode muligheter for å flytte på forbruket vårt, for å balansere ut effekt-toppene våre. Tenk bare på alle de termiske laste våre; varmekabler, varmtvannsberedere, varmepumper, boblebadet osv. Ikke minst elbil-laderen ser vi også er blitt en svært fleksibel last. Om vi lar en tjenestetilbyder lese ut strømforbruket vårt i de nye AMS-strømmålerne vi alle har fått installert (2018/19), kan vi sammen med et smarthus også kunne respondere aktivt på de ulike prissignalene iløpet av et døgn. Både automatisk og etter brukers preferanser. Her har vi altså da et bygg med mulighet for full smarthus-funksjonalitet, som inkluderer energi/effekt-kontroll med referanse til våre AMS-målerdata.
Elektrobransjens løsninger er ofte små og enkle inngrep, effektive og med rask inntjening. Miljø og komfort bedres, og kunden vil bli tilpasningsdyktig for fremtidige utfordringer og muligheter i energimarkedet. Om ikke alt inkluderes i første fase, vil det definitivt være lurt å ha klargjort for smarte løsninger som vil melde sin ankomst på et senere tidspunkt.
Løsninger
For at en hel installasjon skal kunne fungere sømløst og dra nytte av muligheter er nøkkelordet “Integrasjon”. Dette også for å ivareta driftssikkerhet og funksjonalitet. Funksjonene i anlegget er avhengig av flere “lag”, og disse må kunne snakke sammen. Ute i felten (bygget), har vi ulike sensorer, aktuator-enheter (ulike type brytere, dimmere mm), betjeningsenheter som scenarie/modus-brytere osv. Sentralt plassert vil vi ha smarthusets hjerne, ofte kalt en “hub”. Denne skal ha strøm og som regel en fast internettforbindelse. I sikringsskapet kan vi også ha ulike tavlemonterte aktuatorer. Her finner vi også kommunikasjonsmodulen for AMS-strømmåleren, om en ønsker å benytte seg av dette. Videre vil vi ha mobile trådløse betjeningsenheter som kan styre anlegget både hjemme, og helst også borte. Grensesnittet her har naturligvis i dag blitt over en app på smarttelefonen. Alt dette skal kunne snakke sammen. Både feltutstyr, eventuelle kontrollere og applikasjoner. Det er da vi kommer til selve kommunikasjonsmediet.
Fra før har vi lenge vært av den oppfattelse av at alt som er trådbundet (kablet) er best. Dette i seg selv er nok fortsatt en sannhet. Men når det kommer til overføring av kommunikasjon har det vært en rivende teknologiutvikling her, også i smarthus-verden. Det finnes fortsatt kablede systemer. Disse er pålitelige, men har dessverre ikke hengt med hva angår pris og intuitive løsninger. For boligmarkedet ser vi i dag at det er de trådløse systemene som er ledende. Disse har fått en langt høyere driftssikkerhet og er relativt enkle å forholde seg til. Snakker vi om rehab vil jo noe annet en trådløst være nokså uaktuelt. Det samme gjelder for utvidelser eller ombygging på senere tidspunkter.
I den trådløse verden har vi ulike språk, dette vi kaller kommunikasjonsprotokoller. Noen er åpne standarder, andre er lukkede såkalte proprietære protokoller. Fordelen med de åpne er muligheten for støtte av komponenter og løsninger fra ulike produsenter, og dermed oftest rimeligere også. De lukkede vil derimot garantere en større pålitelighet ved bruk av deres produkt-familie. Vi tilbyr begge deler, alt etter hva kundens ønsker, behov og budsjett måtte tilsi.
Leverandører
I dag er det følgende smarthusleverandører vi satser på. Ta kontakt for nærmere råd og veiledning.
Åpne standarder
Hovedsakelig protokollen Z-wave, men også Zigbee. Dette er de to desidert største og meste anerkjente protokoller innenfor smarhus.
Futurehome. Norskutviklet smarthus-hub med støtte for Z-wave og Zigbee.
Benytter oss av anerkjente produkter fra Futurehome, Fibaro, Elko, Heatit, Q-Light, Namron, Qubino, Aeotec, ol.
Proprietære løsninger
- CTM lyng, mTouch Home
Norskutviklet. Totalkonsept som ivaretar alle nødvendige funksjoner. Også for sikkerhet/trygghet. - Eaton Xcomfort
Markedsledende. Holdt på i snart 20 år. Produkter for alle funksjonaliteter. - Plejd
Utviklet og produsert i Sverige. Enkel styring av belysning mm. Basert på bluetooth-mesh nettverk. - SG Smart
Norskutviklet. Enkel styring av belysning mm. Basert på bluetooth-mesh nettverk.
De fleste av disse har også støtte for digitale taleassistenter som feks Google home, Siri og Alexa.
Fortsatt usikker?
Synes du dette ble vel omfattende? Husk det er enkelt å starte i det små, med det som passer for din hverdag. Om du starter med enkel lyskontroll, kan du siden utvide med styring av mer energikrevende laster. Alt ettersom behovet melder seg. Og en stor verdi vi ser: Når en først har en slikt system er det veldig lett å legge til brannalarm og vannlekkasje med push-varsler rett til telefonen, uansett hvor du befinner deg. Da snakker vi trygghet ved egen bolig!
Uansett hvor du velger å starte så kan du stole på at vi i Espegard Elektro aldri går på kompromiss når det gjelder elsikkerhet og den faste elektriske installasjonen. Vi er også opptatt av at funksjoner skal fungere lokalt om internett eller intern kommunikasjon skulle svikte. Derfor velger vi seriøse aktører og holder oss stadig oppdatert på markedet.
